Alt om folkemusikk: tradisjon, artister og instrumenter

Folkemusikk er musikk som formes, brukes og videreføres i et samfunn eller en kulturell gruppe. Den kan læres muntlig, gjennom deltakelse, innspillinger, noter eller formell undervisning. Tradisjonen er ikke statisk: melodier, tekster, instrumenter og framføringsmåter endrer seg når mennesker og miljøer endrer seg.

Hva er folkemusikk?

Begrepet brukes både om lokalt forankrede tradisjoner og om nyere musikk som bygger på dem. Folkemusikk kan følge arbeid, dans, ritualer, fortelling, protest, høytider eller sosialt samvær. Den finnes i byer så vel som på landsbygda og kan framføres av amatører, tradisjonsbærere og profesjonelle musikere.

«Etnisk musikk» og «verdensmusikk» brukes ofte om musikk som oppfattes som kulturelt fremmed for lytteren. Slike merkelapper kan være uklare fordi all musikk har kulturell tilhørighet. Når det er mulig, er det mer presist å navngi tradisjonen, regionen, språket eller sjangeren.

Tre artister fra den nordamerikanske folk- og singer-songwriter-tradisjonen

Bob Dylan, Joan Baez og Leonard Cohen representerer ikke «verdens folkemusikk» som helhet. De viser derimot hvordan folkemusikk, poesi, politisk sang og populærmusikk møttes i det engelskspråklige 1900-tallet.

Bob Dylan

Bob Dylan hentet tidlig impulser fra amerikansk folk, blues og Woody Guthrie, og utviklet siden et bredt repertoar som også omfatter rock, gospel og andre uttrykk. Sangene hans fikk stor betydning for moderne låtskriving. I 2016 mottok han Nobelprisen i litteratur for nye poetiske uttrykk innen den store amerikanske sangtradisjonen.

Joan Baez

Joan Baez er kjent for en klar vokalstil, tolkninger av tradisjonelle og samtidige sanger og et langvarig engasjement for ikkevold og menneskerettigheter. Hun var en viktig stemme i den amerikanske folkemusikkbevegelsen på 1960-tallet, men karrieren hennes kan ikke reduseres til forbindelsen med Bob Dylan.

Leonard Cohen

Leonard Cohen var en kanadisk poet, forfatter, låtskriver og sanger. De tidlige innspillingene hans bruker ofte akustisk gitar og folkpregede arrangementer, mens senere arbeider beveger seg mot større og mer elektroniske produksjoner. Det gjennomgående kjennetegnet er forholdet mellom tekst, stemme og en konsentrert melodisk form.

Folkemusikkinstrumenter fra ulike områder

Et instrument er ikke et «folkeinstrument» på grunn av formen alene. Det blir del av en tradisjon gjennom repertoar, teknikk, sosial bruk og måten kunnskap overføres på.

Bağlama

Bağlama er en langhalset lutt med en sentral rolle i mange anatolske tradisjoner. Den finnes i flere størrelser, halslengder og stemminger og spilles med plekter, tezene, eller med fingerteknikker som ofte samles under navnet şelpe.

Darbuka

Darbuka er en begerformet tromme brukt i Tyrkia, Midtøsten, Nord-Afrika og nærliggende områder. Navn, kroppsmateriale, skinn og spilleteknikk varierer. Grunnslag som dum og tek kombineres i regionale rytmemønstre.

Udu

Udu kommer fra igbo-kulturen i Nigeria og er tradisjonelt et keramisk karinstrument. Spilleren slår på åpningen og kroppen med hender og fingre og kombinerer en dyp, luftig basstone med skarpere keramiske lyder. Moderne udumodeller brukes også i verdensmusikk, jazz og lydproduksjon.

Talking drum

Talking drum er en familie av trykkstemte trommer i flere vestafrikanske kulturer. På mange modeller endrer spilleren tonehøyden ved å klemme snorene mellom arm og kropp mens skinnet slås. I språk med leksikalsk tone kan rytme og tonekontur etterligne trekk ved tale, men instrumentets navn, repertoar og funksjon varierer mellom samfunn.

Hvordan utforske en folkemusikktradisjon

• Finn ut hvilket språk, område og sosialt miljø repertoaret kommer fra.
• Lytt til både feltopptak, eldre kommersielle innspillinger og nålevende utøvere.
• Se hvordan musikken brukes: til dans, fortelling, ritual, konsert eller personlig uttrykk.
• Lær uttale, rytme og spillekontekst fra kilder som kjenner tradisjonen.
• Unngå å behandle én artist eller ett instrument som representant for et helt land.

Folkemusikk holdes levende når mennesker bruker den, lærer den videre og gir plass til både kontinuitet og forandring. Nysgjerrig, presis lytting er derfor et bedre utgangspunkt enn brede merkelapper.