Alt om tyrkisk saz og bağlama

Bağlama er en langhalset lutt med bundne, flyttbare bånd og en sentral rolle i anatolsk folkemusikk. Ordet saz kan på tyrkisk bety musikkinstrument generelt, men brukes ofte om bağlamafamilien. Størrelse, halslengde, strengoppsett og stemming varierer etter repertoar og region.

Konstruksjon

En bağlama har en skålformet kropp, en tynn lydplate, lang hals, skruekasse og vanligvis tre strengekor. Korene kan bestå av ulike kombinasjoner av enkle og doble strenger. De bundne båndene kan justeres og gjenspeiler intervaller som brukes i tyrkiske tonearter og lokale tradisjoner.

Det finnes ikke ett fast båndantall for all bağlama. Kort- og langhalsede modeller bruker forskjellige båndoppsett, mensur og vanlige stemminger. Derfor bør læremateriale og strengesett velges til den konkrete instrumenttypen.

Bağlamafamiliens størrelser

• Cura: liten, lys modell med kort mensur.
• Bağlama: et vanlig mellomregister med kort eller lang hals.
• Tanbura: en betegnelse som kan brukes om størrelser mellom bağlama og divan sazı, avhengig av system.
• Divan sazı: større instrument med dypere register.
• Meydan sazı: stor, historisk ensemble- og utendørsmodell; spesifikasjonene varierer.

Påstanden om at den største modellen alltid har tolv strenger eller at alle instrumenter stemmes med grunntone A, er for rigid. Moderne byggere og utøvere bruker flere oppsett.

Kort hals eller lang hals?

En korthalset bağlama er ofte knyttet til bağlama düzeni og en kompakt venstrehåndsteknikk. Langhalset bağlama brukes med flere stemminger, blant annet bozuk/kara düzen, og gir større fysisk rekkevidde på halsen. Ingen av dem er generelt «bedre» eller mer avansert.

Velg halslengde etter læreren og musikken du vil spille. Hvis du bytter mellom metodene uten å endre fingersetting og stemming, blir progresjonen unødvendig vanskelig.

Treverk og materialer

Skålen kan bygges av morbær, mahogni, valnøtt, einer og andre stabile tresorter. Lydplaten lages ofte av gran eller annet lett bartre. Halsen krever tørt, stabilt materiale som tåler langvarig strengspenning.

Det finnes ingen «beste» tresort isolert fra resten av instrumentet. Emnets tørking, skjæring, tykkelse, avstiving, limfuger og byggerens arbeid påvirker resultatet. Poppel eller andre lette tresorter kan brukes riktig i enkelte konstruksjoner; brede påstander om at de aldri er holdbare, er misvisende.

Tezene og şelpe

Bağlama spilles ofte med et plekter kalt tezene eller mızrap. Jevne ned- og oppslag, kontrollert håndledd og tydelig rytme er grunnlaget. Plekterets stivhet og vinkel påvirker anslag og volum.

Şelpe omfatter plekterfrie teknikker med fingeranslag, tapping, plukking og ulike klangeffekter. Teknikken har flere regionale og individuelle varianter. En nybegynner kan lære begge tilnærmingene, men bør bygge dem trinnvis i stedet for å blande tilfeldige bevegelser.

Slik begynner du å spille

1. Bekreft om instrumentet har kort eller lang hals.
2. Lær navnet på stemmingen og stem med riktig referanse.
3. Finn en avslappet sitteposisjon uten å løfte skulderen.
4. Øv åpne strenger med jevn puls.
5. Legg til én enkel fingersetting og en kort melodi.
6. Ta opp øvingen og kontroller rytme og intonasjon.

Ikke flytt bundne bånd uten hjelp dersom en tone låter feil. Først kontrollerer du stemming, fingerplassering, strengtype og halsoppsett. Deretter kan en lærer eller instrumentmaker vurdere båndplasseringen.

En øverutine på 20–30 minutter

• 3–5 minutter stemming og oppvarming
• 5 minutter åpne strenger og rytme
• 5 minutter skala eller fingersetting
• 10 minutter på én kort repertoarfrase
• 2–5 minutter gjennomspilling og opptak

Korte, regelmessige økter er mer effektive enn sjeldne maratonøkter. Stopp ved smerte i håndledd, skulder eller fingre og få holdningen vurdert.

Tre viktige sazkunstnere

Âşık Veysel Şatıroğlu

Âşık Veysel var dikter, sanger og bağlama-utøver fra Sivas og en av det 20. århundrets mest betydningsfulle representanter for âşık-tradisjonen. «Kara Toprak» er blant hans mest kjente verk.

Neşet Ertaş

Neşet Ertaş videreførte abdaltradisjonen fra Kırşehir gjennom sang, bağlama og et stort repertoar. Spillet hans er særlig viktig for å forstå lokal frasering, rytme og samspillet mellom stemme og instrument.

Muhlis Akarsu

Muhlis Akarsu var en betydningsfull sanger, komponist og saz-utøver med forbindelser til den alevi-bektashiske repertoarverdenen. Arbeidet hans omfatter både tolkninger av eldre poesi og egne sanger.

Slik velger du bağlama

Kontroller halsens stabilitet, båndarbeid, strenghøyde, stemmeskruer og balansen mellom korene. Be om en lydprøve i den stemmingen du skal bruke. En dekorativ skål eller dyr tresort kan ikke kompensere for dårlig oppsett.

Den riktige bağlamaen er den som passer repertoaret, læringsmetoden og kroppen din. Når disse tre stemmer overens, blir teknikk og musikalsk utvikling langt enklere.