Cahit Ertunç, født i Hakkâri i 1993, er en ung instrumentmaker som har valgt å bygge yrkeslivet sitt rundt tradisjonelt tyrkisk håndverk. Veien gikk fra kunsthistorie og nysgjerrighet på musikk til læretid i verkstedet til Erdoğan Akpınar.

Cahit Ertunç: Veien fra lærling til instrumentmaker

En dør inn til kunsten

Cahit var tidlig opptatt av kunst og kultur. Interessen førte ham til kunsthistoriestudier ved Van Yüzüncü Yıl-universitetet. Den praktiske retningen i livet hans ble imidlertid tydelig under en reise til Istanbul i studietiden.

Der møtte han musikere som spilte tradisjonelle tyrkiske instrumenter. Opplevelsen vekket en annen type nysgjerrighet: Det var ikke lenger nok å høre musikken. Han ville forstå hvordan instrumentene ble formet, satt sammen og gitt sin egen stemme.

Reisen begynner hos Sala Muzik

Nysgjerrigheten førte ham etter hvert til Sala Muzik, hvor han kunne komme tett på både instrumenter og menneskene rundt dem. Gjennom arbeidet lærte han å se forbi overflaten: halsvinkel, lokk, avstivninger, trevalg og presisjon i de små detaljene påvirker hvordan et instrument svarer i hendene på en musiker.

Gradvis vokste ønsket om ikke bare å spille eller arbeide med instrumentene, men å bygge dem.

Møtet med Erdoğan Akpınar

Et vendepunkt kom da Cahit møtte Erdoğan Akpınar, instrumentmakeren bak Miras Ouds. Under et av Akpınars besøk hos Sala Muzik fortalte Cahit om ønsket sitt om å lære faget og spurte om han kunne bli lærling.

Akpınar sa ja. Dermed begynte en læretid der kunnskapen ble overført slik mye instrumentmakerkunnskap tradisjonelt har blitt videreført: gjennom observasjon, gjentakelse, korrigering og arbeid side om side med en erfaren håndverker.

Fra lærling til håndverker

Arbeidet i verkstedet ble mer enn en vanlig jobb. Cahit fulgte hvordan Akpınar planla hvert instrument, arbeidet med presisjon og vurderte både lyd og form. Han lærte at et godt resultat ikke kommer fra én dramatisk operasjon, men fra mange nøyaktige valg som må fungere sammen.

Læretiden innebar også ansvar. Å videreføre en instrumentmakers kunnskap betyr ikke å kopiere hvert instrument mekanisk. Det krever forståelse for hvorfor konstruksjonen fungerer, respekt for tradisjonen og evne til å utvikle sin egen dømmekraft.

Blikket fremover

I dag fortsetter Cahit Ertunç arbeidet med tradisjonell tyrkisk instrumentbygging. Erfaringen fra Erdoğan Akpınars verksted har gitt ham et faglig fundament og et ansvar for å bidra til at kunnskapen kan leve videre.

Historien hans viser verdien av møtet mellom personlig utholdenhet og konkret veiledning. Interesse åpnet døren, men det daglige verkstedarbeidet – måling, tilpasning, lytting og nye forsøk – er det som gradvis gjør interessen til et fag.