Slik spiller du lutt: en guide for nybegynnere

Luttfamilien omfatter flere beslektede strengeinstrumenter, og spilleteknikken avhenger av hvilken type du har. En europeisk renessanse- eller barokklutt spilles vanligvis med fingrene, mens tyrkisk lavta oftest spilles med plekter. Oud er båndløs og tilhører den samme vide instrumentfamilien, men har et annet oppsett og en annen teknikk.

Denne guiden hjelper deg med å identifisere instrumentet, finne en trygg spillestilling og begynne med de første tonene og akkordene uten å blande teknikkene for lutt, lavta og oud.

Først: Hvilken type lutt har du?

• Renessanselutt: pæreformet kropp, bånd på halsen og flere strengekor. Spilles hovedsakelig med høyrehåndsfingrene.
• Barokklutt: har gjerne flere basskor og en lengre eller utvidet skruekasse. Repertoar og stemming skiller seg fra renessanselutten.
• Tyrkisk lavta: langhalset, båndbundet lutt som brukes i tyrkisk makam-musikk og vanligvis spilles med plekter.
• Oud: båndløs, korthalset lutt som som regel spilles med et langt plekter, kalt risha eller mızrap.

Bruk instrumentets fulle navn når du kjøper strenger, finner stemming eller søker undervisning. En tilfeldig «luttstemming» kan være feil for både modellen, strenglengden og strengespenningen.

Se tilgjengelige modeller i vår samling av lutt- og lavta-instrumenter.

Om luttens bygging og lyd

Lutter har vanligvis en avrundet, skålformet kropp satt sammen av smale trespanter, et flatt lokk av resonant tre og en hals med stemmeskruer. Europeiske lutter og tyrkisk lavta har bånd, mens ouden normalt er båndløs. Kroppen er av tre, ikke lær.

Europeisk lutt var særlig viktig i renessansen og barokken som solo- og akkompagnementsinstrument. Den kan spille melodier, akkorder og flere selvstendige stemmer. Lavta utviklet sin egen rolle i osmansk og tyrkisk musikk, mens ouden har sentrale tradisjoner i blant annet arabisk, tyrkisk og nærliggende musikkulturer.

Den akustiske lyden er intim sammenlignet med mange moderne instrumenter. Ren tone kommer derfor fra presis kontakt, avslappede bevegelser og et godt oppsatt instrument – ikke fra å slå strengene hardest mulig.

Er lutt vanskelig å lære?

Grunnleggende melodier kan læres trinnvis, men koordinasjon mellom hendene, mange strengekor og historiske stemminger krever tålmodighet. På europeisk lutt må høyrehåndens fingre arbeide selvstendig. På lavta må spilleren utvikle kontrollert vekselplekter og presis intonasjon på flyttbare bånd.

En lærer som kjenner akkurat din instrumenttype og musikkstil, er den raskeste veien til god grunnteknikk. Hvis undervisning ikke er tilgjengelig lokalt, velg en seriøs videolærer og sammenlign alltid instrument, stemming og håndstilling med ditt eget oppsett.

Riktig spillestilling

1. Sitt stabilt med begge føtter støttet og skuldrene avslappet.
2. La den runde kroppen hvile mot kroppen og låret uten at du klemmer instrumentet hardt.
3. Hold halsen i en naturlig vinkel. Venstre hånd skal kunne bevege seg uten å bære hele instrumentets vekt.
4. Plasser høyre underarm lett mot kanten slik at hånden når strengene uten knekk i håndleddet.
5. Juster stolhøyde, fotstøtte eller støttepute etter kropp og instrument. Komfort er viktigere enn å kopiere én fast positur.

Stopp og juster dersom du får smerte, nummenhet eller vedvarende spenning. En god stilling gjør at begge hender kan bevege seg fritt.

Slik spiller du europeisk lutt med fingrene

Renessanse- og barokklutt spilles normalt ved at tommel og fingre plukker strengene. Den nøyaktige håndstillingen avhenger av periode, repertoar og lærer, men disse øvelsene gir et trygt utgangspunkt:

1. Stem instrumentet etter et system som passer akkurat din lutt og dine strenger.
2. Plukk ett strengekor rolig med tommelen. De to strengene i koret skal klinge sammen.
3. Veksle mellom tommel og pekefinger på nabokor med jevn rytme.
4. Legg til langfinger og ringfinger i enkle arpeggioer.
5. Spill en kort skala og lytt etter summing eller ujevne anslag.
6. Øv deretter på en enkel akkord eller tostemmig frase i langsomt tempo.

Historiske høyrehåndsteknikker varierer. Bruk derfor en metode som passer perioden du vil spille, i stedet for å overføre klassisk gitarteknikk ukritisk.

Slik spiller du tyrkisk lavta med plekter

Lavta spilles vanligvis med et fleksibelt plekter. Bruk et moderne, lovlig materiale som plast eller et annet egnet alternativ; produkter av skilpaddeskall skal ikke brukes.

1. Hold plekteret stødig, men uten å låse tommel og pekefinger.
2. Spill åpne strenger med langsomme ned- og oppslag.
3. Øv på jevn vekselplekter før du øker tempoet.
4. Plasser venstrehåndsfingrene rett bak båndet med minst mulig kraft.
5. Lær båndplasseringene og intonasjonen i én makam om gangen med lærer eller sikker referanse.
6. Legg til ornamenter først når grunntonen og rytmen er kontrollert.

En enkel øvingsplan

• 5 minutter: stemming og åpne strenger.
• 5 minutter: høyrehåndsmønster i sakte tempo.
• 5 minutter: skala, bånd eller venstrehåndsgrep.
• 10 minutter: en kort melodi eller et stykke.
• 2 minutter: spill inn deg selv og noter ett punkt til neste økt.

Korte daglige økter gir som regel bedre fremgang enn en sjelden, lang økt. Øk tempoet først når lyden er ren og kroppen er avslappet.

Stemming og vedlikehold

Lutter trenger jevnlig stemming, særlig etter montering av nye strenger eller ved endringer i temperatur og fuktighet. Nærm deg måltonen nedenfra og stopp hvis en streng blir unormalt stram. Bruk aldri en generell stemming uten å vite at den passer instrumentet.

Tørk strengene og lokket med en tørr, myk klut etter bruk. Oppbevar instrumentet i et egnet etui borte fra varmeovner, direkte sol og raske klimaendringer. Stemmeskruer som glir eller sitter fast, bør tilpasses av en fagperson – ikke tvinges med tang eller tilfeldig olje.

Håndlagde instrumenter varierer i størrelse, oppsett og tilbehør. Før kjøp bør du avklare instrumenttype, stemming, strengesett, mål og hva som følger med.

Les også: Hva er en lutt? Alt du trenger å vite

Les også: Slik spiller du oud: gratis videoserie